Tilbake klikk her


Godt lys er er noe vi mennesker ikke har hatt så veldig lenge. I tusener av år var det bare lyset fra et bål, fakkel eller en oljelampe vi hadde å hjelpe oss med. Det skjedde ikke noe særlig på belysningsfronten før den industrielle revolusjon i Europa. I 1784 ble rundbrenneren oppfunnet, den var konstruert slik at flammen ikke bare fikk luft på utsiden men også i midten noe som gjorde forbrenningen og derved også lysstyrken bedre. Dette var en revolusjonerende oppfinnelse fordi man fikk lengre arbeidsdager men det ble samtidig klart at brenseloljen man hadde ikke var av tilstrekkelig god kvalitet. Fra begynnelsen på 1800 tallet var der enorm aktivitet blant forskere og oppfinnere for å finne ut hvordan man kunne lage bedre brenselolje, veker, glass og brennere. I 1828 var det en svensk kjemiker som i forbindelse med helt andre ting fant ut hvordan man kunne separere ut Thoriumsoksid. Han hadde ingen anelse om hvor mye dette ville bety for belysning senere i historien.
Flere år senere var der en annen forsker som oppdaget at brent papir impregnert med kalsium klorid etterlot seg en hvit aske med en spesiell lysende ettergløding. Dette var oppfinnelser som 50 år senere skulle resultere i oppfinnelsen av glødestrømpen. Da man til slutt oppdaget hvordan man kunne destillere tykk råolje varte det ikke lenge før man hadde langt bedre brenselolje for lamper. Parafinen ble oppfunnet av to forskere som jobbet uavhengig av hverandre. Dette var i 1830 og i 1848 ble den første fabrikken som laget parafin til lamper startet i Derbyshire, England.
Det kom etter hvert flere gode parafinlampebrennere på markedet noen hadde til og med en glødestrømpe i tillegg til veken. Som følge av oppdagelsen av parafinen ble det også gjort en del andre oppfinninger som betydde mye for vanlige folk. I Sverige jobbet Carl Rikard Nyberg på et verksted som blant annet laget korkstemplingsmaskiner der stemplene måtte varmes opp. Dette gav han inspirasjonen til å finne opp blåselampen som hadde en kraftig blå flamme og som gikk på parafin som ble presset til brenneren ved hjelp av trykk som man pumpet på beholderen. Dette var forløperen til primusen som ble oppfunnet og patentert ca 10 år senere i 1892 av Frans W Lindqvist.
Det skulle gå noen år før man klarte og kombinere prinsippene med parafingass og glødestrømpe for å lage en lampe. Den første kom i 1907 og ble laget av AB Aladin i Sverige. I Tyskland hadde rørleggermester Albert Graetz og distributør Emil Erich dannet selskapet Lampenfabrik Erich und Graetz OhG med mottoet “å gjøre slutt på den mørke epoke” den tiden man brukte lamper med vegetabilske oljer. Dette var i 1866 og de ble etter hvert en stor fabrikk med over 1000 ansatte. Erich ung Graetz laget meget gode parafinlamper som ble kalt: Akaria, Matador og Iris. I 1889 overtok sønnene til Graetz, Adolf og Max driften av fabrikken.
Max var oppfinneren og den som hadde greie på de mest moderene produksjonsmetodene. Dette var fordi han siden han var 17 hadde vært flere lengre perioder i USA ( der ble han også kjent med Henry Ford ). Han oppfant et automatisk tenningssystem for gass-gatelykter i 1905, en forbedret elektrisk lyspære i 1908 og en gasslampe som brukte glødestrømpe i 1909. Denne lampen “Graetzin-Licht” ble inspirasjonen til en helt ny type lampe, nemlig en bærbar stormlykt som brukte glødestrømpe og gikk på parafin. Prototypen ble laget i 1910 men det var ikke før i 1920 at denne lampen ble kjent under navnet Petromax. Kameratene til Max Graetz hadde et kallenavn på vennen sin, de kalte ham “parafin max” parafin heter petrolium på tysk og derav navnet Petrolium max. Det var vennen Paul Lincke en kjent musiker i Berlin på den tiden som fikk ideen om å kalle den nye oppfinnelsen Petromax.
Navnet “petromax” ble registrert som varemerke sent i 1920. Året etter ble det søkt om patent på et forbedret system hvor forgasserøret står vertikalt på tanken slik vi kjenner Petromaxlampen i dag.
Petromaxlampene ble produsert i et utall forskelige typer og lysstyrker. Det nye forbrenningssystemet var en suksess og det ble solgt millioner av lamper.
Etter nederlaget i første verdenskrig mistet Lampen-Fabrik Erich and Graetz OHG alle fabrikkene de hadde utenfor Tyskland og man måtte kjempe for å unngå økonomisk ruin. Man klarte overgangen og ut på 1920 tallet ble firmaet "Ehrich und Graetz AG" dannet og det ble bygget nye fabrikker i Saxen og i Østeriket.  30 tallet var gullalderen for Graetz selskapet og i 1935 fikk man patent på en liten blåselampe som kunne forvarme lampen hurtig uten å bruke sprit. Denne ble lansert som Rapid hurtigtenner og er den samme vi har i dag. Firmaet endret navn i 1942 til bare “Graetz AG” og suksessen fortsatte. Aida en tidligere konkurrent ble kjøpt opp slik at Graetz til sammen hadde en verdensmarkedsandel på bortimot 80%.  Etter andre verdenskrig ble hele Berlinfabrikken og Graetz residensen ekspropriert av russerne slik at Graetz brødrene i praksis stod på bar bakke. Russerne og senere østtyskerne fortsatte produksjonen og drev selskapet videre under navnet WEB Graetz Werk frem til begynnelsen på 1950 tallet. Brødrene Erich og Fritz startet etter krigen et nytt selskap i VestTyskland, dette var ikke en familiebedrift slik det hadde vert før men et aksjeselskap med mange aksjonærer blant folket. Firmaet het nå “Graetz KG” og man begynte produksjonen i noen tomme brakker i Altena Westfalen (VestTyskland).  Det nye petromaxfirmaet gjorde et bemerkelsesverdig comeback med sin nye petromaxlampe i 1949. På 1950 tallet solgte man hundretusener av lamper og rundt 59 - 60 var man kommet opp i millioner. Det ble bygget flere nye fabrikker og på det meste var hele 5000 ansatt i konsernet. Graetz KG ble mer og mer et selskap som produserte elektroniske produkter og Petromaxlampene var ikke lenger det viktigste produktet men den ble fremdeles produsert i Tyskland. På 1970 tallet ble maskinene og produksjonen flyttet til Portulgal og deretter ble fabrikken flyttet til Kina. Peromaxlampene lages i dag på de samme gode gamle Tyske maskinene og arbeidet blir nøye kontrollert av fabrikkens Tyske eiere.      

Tilbake klikk her